Derfor kan en politisk handlingslammelse være bra for aksjemarkedene

Ifølge enkelte statsvitere fungerer det ideelle demokratiet på følgende måte (svært forenklet): Som velger foretrekker du visse politiske prinsipper fremfor andre. Du stemmer på politikere som støtter disse prinsippene – og hvis tilstrekkelig mange velgere gjør det samme, vil disse politikerne få mulighet til å omsette de nevnte prinsippene til lover. Men virkeligheten svarer ofte ikke til forventningene – i stedet gir politikerne inntrykk av at de krangler og kjefter hele tiden, uten at det fører til noe. Denne situasjonen er kjent som politisk handlingslammelse, noe som forståelig nok er upopulært. Vi tror imidlertid at investorene ville være tjent med å forstå handlingslammelsens potensielt positive sider. Til tross for sitt dårlige rykte, tror vi at en handlingslammelse kan være gunstig for aksjemarkedene på flere måter. Årets politiske utvikling i Tyskland, Italia og USA burde øke handlingslammelsen i de utviklede markedene, og dette tror vi vil bidra til å opprettholde dagens positive markedstrend.

Slik som vi ser det, vil topartisystemer – som i USA, hvor det ene partiet har presidenten, mens det andre kontrollerer ett eller begge husene i Kongressen – være en oppskrift på handlingslammelse. Nyere historie viser imidlertid at selv ikke et rent flertall hos ett og samme parti nødvendigvis sikrer raske vedtak av omfattende reformer. USAs republikanske parti har både presidenten og flertall i begge de to lovgivende forsamlingene, men interne stridigheter har likevel stanset de fleste av lovforslagene. Skattereformen var det ene betydelige forslaget som ble vedtatt, i en svekket utgave sammenlignet med førsteutkastet.

I flerpartisystemene som er vanlige i Europa og andre steder, fører koalisjoner ofte til handlingslammelse. For å oppnå enighet må de deltakende partiene ofte droppe eller nedtone sine viktigste valgløfter. Nederland gikk nesten sju måneder uten regjering etter valget i mars før statsminister Mark Rutte greide å samle en firepartikoalisjon med én stemmes flertall i parlamentet. Media beskriver det imidlertid som et fornuftsekteskap, holdt sammen av en koalisjonsavtale bestående av kompromisser og beskjedne politiske mål. Rapporter antyder at Rutte måtte gi opp håpet om å få til en revisjon av skattelovgivningen, og heller ta til takke med moderate kutt.

Vi mener at handlingslammelse er et greit utfall for aksjemarkedene, da omfattende lovendringer medfører en stor risiko for å skremme markedene. Menneskets natur gjør at mange ser lovgivningen gjennom en partipolitisk linse, men markedene ignorerer som regel partienes overbevisninger og ideologier, og ser i stedet på de sannsynlige følgene. Uavhengig av regjeringens ideologi og hensikter, vil større lovendringer kunne endre eiendomsrett og lover, hvilket igjen skaper vinnere og tapere – og det skaper usikkerhet. Ifølge en banebrytende studie innen finansiell atferdsteori av Nobelprisvinnerne Daniel Kahneman og Amos Tversky, pleier tapere å føle smerten ved et tap dobbelt så mye som vinnerne føler gleden av en tilsvarende gevinst. Dette fenomenet, som kalles myopisk tapsaversjon, kan påvirke den generelle stemningen blant investorene – som er en viktig drivkraft for aksjemarkedene. Selv vinnerne kan begynne å lure på om de vil rammes når det kommer nye endringer. Vi tror at dette fører til at investorene får større risikoaversjon desto mer aktiv og dyktig en regjering er til å få gjennom større lovendringer.

Hvorvidt eller ikke det skattemessige miljøet og lovverket i et gitt land er «optimalt» – noe vi tror det er delte meninger om – så vil en handlingslammelse redusere sannsynligheten for radikale endringer, og dermed gjøre det lettere for næringslivet og investorene å ta risiko. Tenker du for eksempel på å øke firmaets aktiviteter, vil gevinsten sannsynligvis ikke komme umiddelbart – det kan ta både måneder og år fra den første investeringen til en eventuell økt inntjening. Hvis du tror det er sannsynlig at skatten vil endre seg før denne inntjeningen kommer, er det nok vanskeligere å vurdere om investeringen er en god idé eller ikke. I så fall setter du kanskje investeringen på vent for å se hva som skjer – eller trapper ned ekspansjonen for å senke risikoen. Er lovgivningsaktiviteten lavere, vil det kunne redusere denne usikkerheten og oppmuntre til investeringer.

Dette betyr nok ikke at bedriftseierne eller investorene i de handlingslammede landene våkner opp hver morgen og er takknemlige for sin lykkelige situasjon. De er snarere vel så irriterte som alle andre på inaktiviteten og den politiske kjeklingen. Politikk handler i bunn og grunn om å løse problemer – og det er dette politikerne sier de får betalt for å gjøre. Kranglevorne politikere ser ut til å få betalt for å gjøre ingenting mens problemene vokser, det tilsynelatende motsatte av velfungerende styring. Folk flest er forståelig nok frustrerte over dette, og ser ikke ut til å oppfatte en handlingslammelse som noe positivt. For markedet er det mer som en underbevisst erkjennelse. Vi tror dette bidrar til å forklare hvorfor en handlingslammelse er en lite verdsatt positiv drivkraft – nettopp fordi den er så allment mislikt, vises kanskje ikke de positive sidene på aksjekursene.

I dag tror vi at denne lærdommen er spesielt relevant for USA, Italia og Tyskland. I Tyskland er det en «storkoalisjon» mellom kristendemokratene og det sosialdemokratiske partiet som regjerer. Begge er rimelig sentrumsorienterte, men de er fortsatt uenige på mange punkter. Det ville ikke overraske oss om denne etappen ved roret vil bli like begivenhetsløs som den forrige (2013-2017). Italia står trolig overfor noe lignende etter valget i starten av mars. Selv om partiene som er imot de offentlige institusjonene gjorde det bra, var det ikke noe parti som fikk flertall. Sett i lys av de betydelige ideologiske forskjellene mellom de to populistgruppene, så vel som blant resten av de politiske partiene, tror vi det er meget usannsynlig at en eventuell koalisjon ville bli enhetlig og slagkraftig nok til å banke gjennom større endringer, langt mindre forlate eurosonen, som vi ofte har sett rapporter om. I USA er det valg til Kongressen i november, og også her tror vi at situasjonen vil bli fastlåst uansett hvilket parti som vinner. Med mindre det skulle bli en stor republikansk seier, vil stridighetene internt i partiet trolig fortsette. Hvis demokratene skulle ta ett av kamrene, er det ganske sikkert at de vil være på kant med republikaneren Trump. Samlet sett betyr dette at det er mer handlingslammelse og inaktivitet i vente for de utviklede markedene. Etter vår mening er dette positivt for aksjemarkedene, og en av flere faktorer som støtter det globale bullmarkedet.

Aksjeinvesteringer innebærer risiko for tap, og det finnes ingen garanti for at man får tilbake hele eller deler av den investerte kapitalen. Historisk utvikling er ingen garanti for fremtidige resultater. Verdien av investeringer og inntjeningen fra disse vil svinge i takt med de globale aksjemarkedene og de internasjonale valutakursene.

Dette dokumentet uttrykker Fisher Investments Nordens og Fisher Investments' syn, og skal ikke tas som personlige råd om investeringer eller skatt, eller som en fremstilling av disse selskapenes eller deres kunders resultater. Disse oppfatningene vil når som helst kunne endres på basis av ny informasjon, nye analyser eller en revurdering. Det garanteres heller ikke at prognosene våre er korrekte. Vi har bommet med prognoser før, og det vil vi sikkert gjøre i fremtiden også. Fisher Investments Norden er et handelsnavn brukt av Fisher Investments Europe Limited i Finland, Norge og Sverige. Fisher Investments Europe Limited er godkjent og under tilsyn av Storbritannias Financial Conduct Authority (FCA-nummer 191609) og er registrert i England (selskapsnummer 3850593). Fisher Investments Europe Limiteds hovedkontor: 2nd Floor, 6-10 Whitfield Street, London, W1T 2RE, Storbritannia. Fisher Investments Europe Limiteds moderselskap, Fisher Asset Management, LLC, som driver virksomhet under navnet Fisher Investments, er registrert i USA, reguleres av amerikanske Securities and Exchange Commission og fungerer som underleverandør i henhold til en outsourcing-avtale.