Investorens guide til det spanske nyvalget

Flere europeiske nasjoner samt Europaparlamentet holder valg i år. Nå som avstemningene nærmer seg har vi lagt merke til en heller febrilsk diskusjon i finansmediene om at populister, splittede nasjonalforsamlinger og risikoen for politisk uro ryster de europeiske finansmarkedene. Først ut: Spania, som har avstemning den 28. april. Valget kan føre til usikkerhet etter som avstemningen nærmer seg. Men, vi tror at en eventuell usikkerhet raskt vil passere. Etter vårt syn vil resultatene trolig opprettholde status quo, altså politisk handlingslammelse, noe som er positivt for aksjemarkedene.

Spania har hanskes med inaktive, handlingslammede mindretallsregjeringer siden parlamentsvalget i desember 2015. Den resultatløse avstemningen presset frem et nyvalg i juni 2016, og ni måneder uten regjering. Etter hvert dannet den sittende statsministeren Mariano Rajoy og sentrum-høyre-partiet PP (Popular Party) en mindretallsregjering. Men de hadde bare 170 av 350 mandater og oppnådde lite. I juni 2018 ble PP trukket inn i en korrupsjonsskandale, som førte til at regjeringen ble avsatt. Inn kom en sentrum-venstre-sosialistisk (PSOE) regjering, ledet av statsminister Pedro Sánchez, med et enda svakere flertall som trengte støtte fra katalanske og baskiske separatister for å sitte ved makten. Igjen ble lite utrettet, og handlingslammelse rådende. Så lite at de faktisk ikke klarte å få gjennom et budsjett etter at separatistene trakk sin støtte til regjeringen da de forfulgte noen av partimedlemmene for å ha holdt en ulovlig folkeavstemning om uavhengighet i 2016. Da regjeringen kollapset var Sánchez ute, noe som fremtvang nyvalget i april.

Meningsmålingene frem mot april antyder at ikke noe politisk parti ser ut til å ha en klar mulighet til å ta makta, og heller ingen sterk koalisjonsregjering, noe som betyr at handlingslammelsen trolig fortsetter. PSOE og PP, de to største sentrumspartiene, leder på de siste meningsmålingene med henholdsvis 25,4 % og 22,8 %.[i] Mindre populistpartier, sentrumspartiet Ciudadanos (CS) og venstrepartiet Podemos, har henholdsvis 18,1 % og 14,3 % støtte.[ii] Derfor, selv når man kombinerer de to største partiene med sine ideologiske brødre, er det ingen av sidene som er i nærheten av å kunne danne en flertallsregjering. PSOE og Podemos, som tenker mye likt, har til sammen 39,7 %.[iii]På den andre siden har man PP og CS som så vidt har større oppslutning på meningsmålingene med 40,9 %.[iv] Denne situasjonen åpner potensielt dørene for at Vox, et polariserende, høyreekstremt, euroskeptisk populistisk parti kan forme en koalisjon sammen med PP og CS. Men, vi tror at en slik koalisjon ville vise seg å være tungrodd. Vox sine syn vil trolig ikke ha særlig overlapp med potensielle koalisjonspartnere, noe som fører til handlingslammelse. I tillegg er det ikke sikkert at en slik treveis koalisjon hadde fått flertall, da de tre partiene bare har 50,6 % til sammen med flere uker igjen til valget.[v]

Handlingslammelse ser også trolig ut med andre potensielle flerpartikonstellasjoner. Enda en sosialistledet koalisjon ser ut til å trenge støtte fra separatister, selv om Sánchez sin regjering ikke har vist tegn til å frafalle forfølgningen av separatistlederne. Derfor tror vi at prosessen med å danne ny regjering vil ta tid, med en ustabil koalisjon eller annen mindretallsregjering som et svært sannsynlig utfall.

Når det gjelder den spanske økonomien har handlingslammelsen hatt en positiv innvirkning så lenge den har vart. Siden Q1 2016, kort tid etter de politiske splittelsene i landet, har Spanias BNP (bruttonasjonalprodukt, en statlig måling av samlet økonomisk aktivitet) hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 2,7 %. I samme tidsperiode har BNP i eurosonen hatt en vekst på 2,0 %.[vi] Mye av det er etter vårt syn knyttet til reformene i arbeidsmarkedet som ble iverksatt etter Spanias resesjon. Disse liberaliserte arbeidsmarkedene lot bedriftene effektivisere driften. Handlingslammelse hindrer trolig politikerne fra å reversere disse reformene.            

Politisk handlingslammelse reduserer også normalt risikoen for nye, ekstreme lover, og opprettholder status quo for bedriftene, noe som hjelper dem med fremtidsplanene, etter vårt syn. Samtidig som mange velgere ser ut til å ville ha en aktiv regjering og angivelig vekstvennlig politikk, tror vi at når regjeringer aktivt endrer lover og regler for bedrifter skaper dette vinnere og tapere, noe som fører til usikkerhet. Vi tror at et slikt landskap hvor lover og regler stadig endres fyrer opp under usikkerheten og trolig begrenser bedriftenes vilje til å investere, noe som potensielt kan skape motvind for framtidig vekst. Videre tror vi at nye lover ofte fører til økte kostnader siden bedriftene hele tiden må tilpasse driften, noe som potensielt kan påvirke resultatveksten. Vi tror derfor at handlingslammelse er bra for aksjemarkedene, noe som lar bedriftene feire at status quo blir opprettholdt. Vi mener det er sannsynlig at dette skjer i Spania i april senere i vår.   

Fisher Investments Norden er handelsnavnet som brukes av Fisher Investments Luxembourg, Sàrl i Norge («Fisher Investments Norden»).

Investeringer i aksjemarkedene innebærer risiko for tap, og det finnes ingen garanti for at man får tilbake hele eller deler av den investerte kapitalen. Historisk utvikling er ingen garanti eller pålitelig indikator for fremtidige resultater. Verdien av investeringer og inntjeningen fra disse vil svinge i takt med de globale aksjemarkedene og de internasjonale valutakursene.

[i] Kilde: Eldiaro.es, per 14.3.2019. Meningsmålinger utført i perioden 4.-11. mars. 

[ii] Ibid.

[iii] Ibid.

[iv] Ibid.

[v] Ibid.

[vi] Kilde: FactSet, per 14.3.2019. Årlig vekst i BNP for eurosonen og Spania, Q1 2016–Q4 2018.