Markedskommentarer

Om populisme: Forholdene i det kontrafaktiske Hellas

I årene etter at det greske underskuddet utløste eurosonens statsgjeldskrise, har de EU-fiendtlige populistene, som klandrer EU eller euroen for den økonomiske elendigheten, fått innpass.

Om populisme: Forholdene i det kontrafaktiske Hellas

I årene etter at det greske underskuddet utløste eurosonens statsgjeldskrise, har de EU-fiendtlige populistene, som klandrer EU eller euroen for den økonomiske elendigheten, fått innpass. I vår regelmessige mediegjennomgang fant vi mange kommentatorer som argumenterte for at hvis disse partiene skulle komme til makten, ville euroen eller EU ryke, som igjen ville utløse en finanskrise. Fjorårets valg i Frankrike og Nederland ga et pusterom, da populistpartiene gjorde det dårlig. I Italia tok imidlertid populistpartiene Femstjernersbevegelsen og Ligaen så godt for seg av stemmene at de kunne starte koalisjonsforhandlinger. Vi kan ikke vite her og nå om de italienske populistene vil gå i en usikker retning som vil bringe den økonomiske veksten og aksjemarkedene i fare. Det er det verdt å følge med på. Vi synes likevel ikke investorene bør anta at det er problemer i vente. I det stille har det kommet stadig flere tegn på at populismen ikke er den store risikoen som mange har trodd. I Hellas, av alle steder.

Gjennom hele dette globale bullmarkedet har problemene til Hellas vært i en klasse for seg. Mens de globale aksjemarkedene steg 283 % mellom 9. mars 2009 og 30. april 2018, falt det greske aksjemarkedet 85 %.[i] På økonomifronten passerte verdens BNP toppnivået fra før 2008 for flere år siden. Også eurosonens BNP er nå 6 % høyere enn det var før den økonomiske krisen i årene 2008–2009, til tross for regionens resesjon i årene 2011–2013.[ii] Hellas’ BNP har imidlertid krympet 27 % siden toppen i 2008.[iii] I tillegg har landet misligholdt sin gjeld to ganger, og én gang en betaling til IMF. Hellas opplever nå sin tredje redningsoperasjon med støtte fra EU/IMF/ECB.

Med et så skrekkelig bakteppe, var det ingen overraskelse at de greske velgerne ønsket forandring. Siden 2009 har Hellas hatt seks forskjellige statsministre: to fra Nytt demokrati (sentrum-høyre, konservativt), to uavhengige teknokrater, en sosialist og en venstrepopulist. Populisten er sittende statsminister Alexis Tsipras.

Tsipras, som leder Syriza (koalisjonen av radikale venstrepartier), ble innsatt i 2015 etter å ha kjørt valgkamp med nyvalg på et sterkt EU-kritisk grunnlag. Tsipras ga sparetiltakene og de strenge betingelse for IMFs og EUs redningspakker skylda for Hellas’ dype nedtur og voldsomme arbeidsledighet (26 % i januar 2015). Han foreslo en hardere linje, med krav om ettergivelse av Hellas’ gjeld, samt at landet måtte få lov til å reversere skatteøkningene og ha et større budsjettunderskudd for å kunne legge til rette for stimuleringstiltak. Partiets løfte fra 2012 om å forlate euroen, som ble skrinlagt lenge før 2015, var heller ikke til hjelp.

Seks måneder etter valget, og under opphetede forhandlinger med EU og IMS, ba Tsipras om at spørsmålet om å godta innstramningstiltakene eller ikke burde opp til folkeavstemning. Nyhetsoppdateringene våre fra finansmediene var fulle av skrekkelige overskrifter. Da velgerne avviste betingelsene, var det enighet i media om at Grexit, Hellas’ utmeldelse av EU, snart ville følge. Markedene i eurosonen falt midlertidig.[iv] Etter vår mening er politikere likevel pragmatiske når det handler om å ta vare på sine karrierer. Tsipras endte opp med å gjøre helomvending. Til tross for at folket stemte for å avvise vilkårene, ble de akseptert av Syriza og Tsipras, slik at Hellas ble værende i euroen i bytte mot løse løfter om å vurdere mulighetene for gjeldslettelser en gang i fremtiden.

Den dagen har etter alt å dømme nå kommet. I de nesten tre årene siden den greske folkeavstemningen om sparetiltakene, har den Syriza-ledede regjeringen fulgt opp sparetiltakene. Det har ikke vært noen større utbrudd mellom Hellas og landets kreditorer, som i det store og hele ser ut til å være fornøyd med Hellas’ fremskritt med privatiseringer, reduksjon av budsjettunderskuddet, osv. Hellas hadde BNP-vekst i alle fire kvartaler i 2017.[v] Etter å ha nådd bunnen den 11. februar 2016, har det greske aksjemarkedet steget 105 % frem til 30. april 2018.[vi] Dette betyr imidlertid ikke at alt er blitt bedre. Men Hellas er på vei opp igjen.

Samtidig virker det som at slutten på redningspakkene er i sikte. I slutten av mai ble Hellas enig med kreditorene om hvilke reformer landet må gjennomføre for å oppfylle de siste kravene knyttet til redningspakkene. De greske lederne sier at de tilstreber å implementere reformer i arbeidsmarkedet, energisektoren og pensjonssystemet raskt, for å kunne starte forhandlingsrunden om gjeldslettelser. Så populistregjeringen endret kurs, avviste folkets vilje og implementerer nå det som muligens er flere innstramninger enn noen tidligere regjering, og dét med færre protester. Den populistiske retorikken måtte vike.

Italia er ikke Hellas, og i utgangspunktet er det heller ingen andre steder i eurosonen som er dét. Italia er i langt bedre form økonomisk og markedsmessig, med tanke på at landets økonomi har hatt vekst i samtlige kvartaler siden 2014.[vii] Men til tross for dette kan det være at lærdommen fra Hellas ikke holder i Italia, og at populistene mener hva de sier. Det er mulig. Før vi antar at valget av en populistregjering automatisk betyr at det er problemer i vente, burde vi kanskje tenke kontrafaktisk og spørre om ikke vår oppfatning er farget av politiske holdninger og frykt. Dette er selvfølgelig ikke den eneste grunnen til at en populistisk valgseier etter vår mening ikke uten videre vil føre til katastrofe. Tross alt er ikke populisme en ensartet politisk eller økonomisk ideologi. Mange såkalte populistpartier er uenige i en rekke politiske saker, og dette er også tilfellet i dagens Italia. Etter vår mening er Hellas’ kontrafaktiske utvikling en god grunn til å ikke trekke for raske slutninger før vi har mer enn valgkampprat å basere oss på.

Fisher Investments Norden er handelsnavnet som brukes av Fisher Investments Luxembourg, Sàrl i Norge («Fisher Investments Norden»).

Fisher Investments Luxembourg, Sàrl er et privat selskap med begrenset ansvar som er registrert i Luxembourg (firmanummer: B228486), er under tilsyn av Commission de Surveillance du Secteur Financier («CSSF»), og har registrert adresse: K2 Building, Forte 1, 2a rue Albert Borschette, Third Floor L-1246 Luxembourg. Investeringer i aksjemarkedene innebærer risiko for tap, og det finnes ingen garanti for at man får tilbake hele eller deler av den investerte kapitalen. Historisk utvikling er ingen garanti eller pålitelig indikator for fremtidige resultater. Verdien av investeringer og inntjeningen fra disse vil svinge i takt med de globale aksjemarkedene og de internasjonale valutakursene.



[i] Kilde: FactSet per 22.5.2018. MSCI World Index med netto utbytte (i euro) og MSCI Greece med netto utbytte (i euro). 9.3.2009–30.4.2018.

[ii] Kilde: Eurostat per 22.5.2018.

[iii] Ibid.

[iv] Kilde: FactSet per 22.5.2018. Aksjemarkedene i eurosonen falt med 8,2 % fra dagen folkeavstemningen ble annonsert til to dager etter den var avholdt. De var tilbake til nivåene før annonseringen 12 dager senere.

[v] Kilde: Eurostat per 22.5.2018.

[vi] Kilde: FactSet per 22.5.2018. MSCI Greece Index med netto utbytte (i EUR), 11.2.201630.4.2017.

[vii] Kilde: Eurostat per 22.5.2018. Kvartal for kvartal har Italia hatt BNP-vekst samtlige kvartaler siden 3. kvartal 2014.

Investering i finansielle markeder innebærer risiko for tap, og det finnes ingen garanti for at man får tilbake hele eller deler av den investerte kapitalen. Historisk utvikling er ingen garanti eller pålitelig indikator for fremtidige resultater. Verdien av investeringer og inntjeningen fra disse vil svinge i takt med de globale aksjemarkedene og de internasjonale valutakursene.