Hvis oppganger og nedganger i markedet fører til at du stiller spørsmål ved porteføljebeslutningene dine er du sannsynligvis ikke alene. Etter vår erfaring skaper volatilitet i markedet utfordringer knyttet til forvaltningen av porteføljen for mange. Bratte nedganger kan få mange investorer til å trekke seg ut, mens oppganger i utvalgte aktiva skaper begeistring for gode potensielle muligheter. Frykt for nedganger, og frykt for å tape store gevinster, er sterke motivasjonsfaktorer slik vi ser det. Men begge er reaksjoner på tidligere resultater - en potensiell stor feil i investeringer, i og med at tidligere avkastninger ikke dikterer framtiden. Etter vårt syn kan det å nedtone din reaksjon på den nære fortiden, om den næres av frykt eller grådighet, bidra til å redusere risikoen for slike feil.
Vår erfaring er at volatilitet kan utløse et ønske om å handle, og dermed potensielt gjøre at folk handler på ugunstige tidspunkter. Figur 1 illustrerer dette punktet ved å legge global avkastning fra aksjer og netto strømmer inn og ut av amerikanske åpne investeringsselskaper over valutahandlede fond (ETF) siden denne dataserien begynte midtveis i 2016. Selv om dette er et kortvarig eksempel inneholder det en fullstendig korreksjon av aksjemarkedet (skarpt, følelsesdrevet fall på mellom -10 % til -20 %). Som grafen viser satte amerikanske investorer i store trekk penger inn i aksjer frem til midten av februar 2018. Tilfeldigvis skjedde dette to uker etter at de globale markedene toppet seg målt i amerikanske dollar. Gjennom årets første halvdel beveget strømmene seg opp og ned i samme takt som aksjemarkedene og tydet på at investorene prøvde å handle seg klar av volatiliteten. I desember økte den utgående strømmen sterkt da korreksjonen nådde kokepunktet. Selv etter at aksjemarkedene begynte å ta seg opp etter jul holdt fondene seg i det store og hele mer negative. Selv om det ikke er mulig å si med sikkerhet, tror vi at dette viser at investorene ikke bare reagerte på den pågående volatiliteten, men stadig kjente på sårene fra 2018 og gikk glipp av sjansen til å ta igjen noe av nedgangene. Etter vår mening er dette et slående eksempel på vanskene med å reagere på volatilitet.
Figur 1: Pengestrømmer antyder at investorene reagerte på volatilitet
Kilde: FactSet, per 15.8.2019. Akkumulerte ukentlige nettostrømmer for åpne aksjefond og valutahandlede fond og MSCI World Index med netto utbytte (ukentlig) i amerikanske dollar, 29.4.2016—9.8.2019. Presentert i amerikanske dollar på grunn av datatilgjengelighet. Valutasvingninger mellom amerikanske dollar og euro kan gi høyere eller lavere investeringsavkastning.
Eldre pengetrømsdata som utelukker ETF-er antyder lik atferd. For eksempel var det en netto utgang av penger hvert kvartal i 2008.[i] Markedene ble svakere i hvert kvartal etter hvert som det globale fallende markedet nærmet seg nullpunktet i Q1 2009. Utgangen av penger var på sitt høyeste i Q4 2008, mens bevegelsene i det fallende markedet fortsatte og fortsatt nedgang så ut til å drive investorene bort. For noen var det kanskje ikke feil å selge. De som unngikk nedgangen i det fallende markedet i 2008 og som gikk inn i markedet på et lavere punkt før det nye stigende markedet tok fart fikk trolig en fordel. Men den relative mangelen på inngående midler sent i 2008 og tidlig i 2009, så vel som vår erfaring gjennom denne tiden, antyder at dette var en sjeldenhet. Etter vår oppfatning ble mange investorer reddere etter hvert som markedene ble svakere, satt på kontantene sine og ventet på et omslag og tegn på «stabilitet». Korreksjonen i Q3 2011 hadde en lignende virkning. Volatiliteten steg da mange fokuserte på kampen om USAs gjeldstak den sommeren, noe som kulminerte i at kredittratingbyrået Standard and Poor's nedgraderte USAs AAA-rating. Utgangen av penger nådde toppen like før markedene gjenopptok oppgangen.[ii] På samme måte sammenfalt et bratt fall i Q4 2018 også med utgangen av penger da mange så ut til å frykte en global økonomisk nedgang.[iii] Likevel tok markedene seg raskt opp igjen.
Men det er ikke bare negativ volatilitet som skaper problemer. Lignende fallgruver venter kanskje på investorer som fristes til å jage de siste og mest populære kategorienes tidligere resultater. Tenk på gull og sølv tidligere i dette globale hausse-markedet. Disse to råvarene steg markant i de tidlige oppadgående årene og nådde sin topp i 2011. Figur 2 og 3 bruker GLD og SLV, to amerikanske valutahandlede produkter som gir eksponering overfor henholdsvis gull og sølv, for å illustrere dette. Slik det framgår betyr den store økningen i netto innstrømming for oss at investorer så gode resultater og kastet seg inn. Vår erfaring på den tiden reflekterer dette, der mange rettferdiggjorde sine økte interesser gjennom ulike populariserte forklaringer som var pro gull og sølv. Men da prisene på gull og sølv sank, hurtig, fulgte utgangen av penger etter. De som kom sent til gullfesten kunne godt ha kjøpt til en høy pris der de forventet at prisene skulle øke ytterligere, for bare å få store fall.
Figur 2: Det å reagere på populære kategorier innebærer utfordringer - gullutgaven
Kilde: FactSet, per 19.8.2019. Akkumulerte daglige pengestrømmer inn i GLD og prisnivået på GLD, 17.11.2004—16.8.2019 (fullstendig utvalg av tilgjengelige data).
Figur 3: Det å reagere på populære kategorier innebærer utfordringer - sølvutgaven
Kilde: FactSet, per 19.8.2019. Akkumulerte daglige pengestrømmer inn i SLV og prisnivået på SLV, 17.11.2004—16.8.2019 (fullstendig utvalg av tilgjengelige data).
Det er klart at avkastninger, både gode og dårlige, av og til vedvarer i en periode. Det er mulig at investering basert på tidligere avkastning kan fungere på kort sikt. Men dette er, etter vår oppfatning, et resultat av flaks. Tidligere avkastning er ingen indikator for fremtidige resultater. Vi mener det er en feil i investeringsprosessen å basere en kjøps- eller salgsbeslutning utelukkende på tidligere avkastning.
I stedet for å se grundig på tidligere avkastning, som kan føre til feil, mener vi at det å se framover er nøkkelen. I stedet for å fokusere på tidligere resultater foreslår vi at du spør deg selv hva det er som ligger bak bevegelsen. Vil disse faktorene vedvare? Er de fundamentale og varige eller korte følelsesblaff? Hvis det siste gjelder kan det å forfølge fortiden være skadelig for porteføljen din.
Fisher Investments Norden er handelsnavnet som brukes av Fisher Investments Luxembourg, Sàrl i Norge («Fisher Investments Norden»).
Fisher Investments Luxembourg, Sàrl er et privat selskap med begrenset ansvar som er registrert i Luxembourg (firmanummer: B228486), er under tilsyn av Commission de Surveillance du Secteur Financier («CSSF»), og har registrert adresse: K2 Building, Forte 1, 2a rue Albert Borschette, Third Floor L-1246 Luxembourg.
[i] Kilde: FactSet, per 15.8.2019. Kvartalsvise netto pengestrømmer for åpne aksjefond, Q1–Q4 2008.
[ii] Ibid. Kvartalsvise netto pengestrømmer for åpne aksjefond, Q1–Q4 2011.
[iii] Ibid. Kvartalsvise netto pengestrømmer for åpne aksjefond, Q4 2018.