Når det kommer til investering, er informasjon makt. De forskningsbaserte kommentarene nedenfor er ment for å hjelpe deg se betydningsfulle markedsnyheter og investeringstemaer mer korrekt enn folk flest.
Flere europeiske nasjoner samt Europaparlamentet holder valg i år. Nå som avstemningene nærmer seg har vi lagt merke til en heller febrilsk diskusjon i finansmediene om at populister, splittede nasjonalforsamlinger og risikoen for politisk uro ryster de europeiske finansmarkedene. Først ut: Spania, som har avstemning den 28. april. Valget kan føre til usikkerhet etter som avstemningen nærmer seg. Men, vi tror at en eventuell usikkerhet raskt vil passere. Etter vårt syn vil resultatene trolig opprettholde status quo, altså politisk handlingslammelse, noe som er positivt for aksjemarkedene.
Vi har sett at noen mediekommentatorer argumenterer for at den dårlige veksten i eurosonen i Q3 peker mot en ny resesjon, men vi mener at de har trukket en forhastet slutning. Vi mener at mye av argumentasjonen vi har lest overvurderer motvindene. Spesielt med tanke på at de underliggende økonomiske grunnprinsippene peker mot at økonomien i eurosonen står støtt, etter vårt syn.
Den globale politikken sto overfor endringer i høst, først med den tyske forbundskansleren Angela Merkels kunngjøring om at dette ble hennes siste periode, og så med ryktene om at den tidligere britiske statsministeren David Cameron ønsker å returnere til storpolitikken. Merkels planlagte avgang er ikke før i 2021, og ryktene rundt Cameron kan vise seg å være grunnløse, men vi tror at dette er et godt tidspunkt for å minne investorer på hva vi mener er det viktigste når det gjelder forholdet mellom aksjemarkedene og politikken: På godt og ondt har én enkelt politiker normalt lite eller ingen påvirkning på aksjekursene.
Hver måned svarer tusenvis av bedrifter over hele verden på en undersøkelse fra IHS Markit[i], som forsøker å måle hvorvidt den økonomiske aktiviteten vokser eller krymper. Disse undersøkelsene danner grunnlaget for en økonomisk indikator kjent som innkjøpssjefsindeksen, eller PMI (Purchasing Managers’ Index). Etter vårt syn er innkjøpssjefsindeksene en praktisk men ofte misforstått økonomisk indikator. Vi håper at følgende gjennomgang vil gi deg verktøyet du trenger for å kunne analysere mediadekningen av innkjøpssjefsindeksene og forstå hvordan de kan knyttes til økonomien og aksjemarkedet.
Mario Draghis periode som president for Den europeiske sentralbanken (ESB) tar ikke slutt før i oktober, men vi opplever at finansmediene allerede er opphengt i hvem som vil erstatte ham. Samtidig undrer noen investorer seg over hvordan Draghis erstatter vil styre eurosonens pengepolitikk. Vil eurosonen bli svakere etter at ESB-presidenten, som lovet å gjøre «hva det måtte være» for å redde den, sier sin farvel? I en lignende historie hentet fra Storbritannia, har media i det siste virket lettet over at direktøren for Bank of England (BoE), Mark Carney, sa seg enig i å sitte til januar 2020, etter at mange observatører så ut til å være bekymret for at en tidligere avgang kunne sette økonomien i fare midt under en potensielt heftig brexitprosess. Etter vårt syn er ingen av disse hendelsene så innflytelsesrike som dekningen i media skulle tilsi. De individuelle sentralbankledernes makt over markedene, eller til og med pengepolitikken, er ikke så stor som mange ser ut til å tro, etter vårt syn.
I vår daglige gjennomgang av finansnyhetene ser vi ofte artikler som presenterer investeringer som angivelig vil gjøre det bra når aksjemarkedet får en nedtur. Gull er ofte representert, og mange tror at det skinnende, gule metallet er en forsikringspolise mot fallende aksjekurser. Vi har vært gjennom mange usikre perioder i 2018 allerede, og gull har vært et populært forslag for investorer som ser etter alternativer til aksjer. Vi er derimot uenige i dette. Etter vårt syn er gull en vare som ikke har noen spesielle egenskaper, og vi tror ikke det gir mye mening for investorer som trenger langsiktig porteføljevekst.
Samtidig som at veksten i eurosonens BNP (bruttonasjonalprodukt, en statlig måling av all økonomisk aktivitet) avtok i Q3, viste vår gjennomgang av oppslag i finansmediene at mange bekymrer seg for at Den europeiske sentralbankens (ESB) beslutning i midten av desember om å avslutte programmet for kvantitative lettelser (QE) kom på et dårlig tidspunkt.[i] Gjennom QE kjøper ESB langsiktig stats- og selskapsgjeldspapirer fra banker, i håp om at dette vil gi bankene mer penger til utlån og redusere lang rente, stimulere etterspørselen etter lån, og dermed øke låneveksten og skape økonomisk vekst. Hvis dette programmet avsluttes, vil ikke det øke eurosonens økonomiske risikoer? Etter vårt syn, nei. I motsetning til det vi leser hele tiden i media, mener vi at når ESB går bort ifra QE vil det hjelpe, og ikke skade, eurosonens økonomi, noe som kan være en potensiell opptur for aksjer i eurosonen.
Nå som året går mot slutten er vi på vei inn i tiden da noen investorer tar en årlig gjennomgang av porteføljen. Det å ta en titt på investeringene, hvorvidt det er årlig eller om du bruker et annet intervall, kan være hjelpsomt, mener vi. Vi mistenker derimot at det også kan føre til at man blir fristet til å omorganisere investeringene basert på årets avkastning, som ikke nødvendigvis er så lurt på lang sikt. Vi mener at investorer har mest nytte av å foreta en evaluering som vurderer hvorvidt den overordnede strategien er tilpasset de langsiktige målene, kontantstrømbehov, risikotoleranse og tidshorisont (det vil si hvor lenge du må forbli investert for å nå dine mål). Ikke dvel ved hvilke kategorier som gjorde det best og dårligst.
Fisher Investments Norden kjøper/selger/gir ikke anbefalinger om enkeltverdipapirer. Når vi tar opp ett enkelt verdipapir her, er det for å illustrere et større poeng om investering generelt.
Markedene. Finanspressen beskriver dem ofte som om de er personer. Noen ganger frykter markedene forskjellige ting. Andre ganger jubler de. Ekspertene hevder også at markedene kan ignorere og undervurdere risikoer. Noen ganger kan de visstnok være selvtilfredse. Andre ganger leser vi at de simpelthen er effektive. Hva er meningen bak denne sjargongen? Og nøyaktig hva er et marked i den forstand media bruker ordet? Her er en kortforklaring som kan hjelpe deg med å forstå medieomtalene av aksjemarkedet.
