2017 var året da:
President Trump ikke torpederte USAs økonomi, handel, bullmarked eller demokrati.
Proteksjonisme ikke kvalte den globale veksten eller eskalerte til en handelskrig.
De EU-fiendtlige populistene ikke tok over Europa.
Brexit-forhandlingene og høy inflasjon ikke senket den britiske økonomien.
Det britiske pundet ikke fortsatte å falle.
De høye kursene ikke tvang markedene ned.
ESB trappet ned de kvantitative lettelsene (QE) ... uten at det skjedde noe.
BoJ trappet ned de kvantitative lettelsene i skjul ... uten at det skjedde noe.
Federal Reserve begynte å krympe balansen ... uten at det skjedde noe.
Federal Reserve økte rentene tre ganger ... uten at det skjedde noe.
Store banker kollapset i Spania og Italia ... uten at det skjedde noe.
De lange rentene ikke gikk til himmels.
Nord-Korea ikke atombombet noen.
Alt dette er ting som folk trodde ville lage uro i markedene i løpet av året – men ingen av dem gjorde det. Enten skjedde ikke det som alle fryktet, eller så skjedde det – og markedet ga blanke. Nord-Korea skjøt raketter over Japan, testet ut interkontinentale våpen og detonerte en hydrogenbombe under jorden, men det brøt ikke ut noen atomkrig, og det sørkoreanske aksjemarkedet var blant verdens beste. ESBs og BoJs beskjedne nedtrapping av sine kvantitative lettelser tok ikke livet av den økonomiske veksten. Den britiske veksten senket farten i starten av året, før inflasjonen skjøt fart og akselererte i løpet av høsten slik at den årlige inflasjonstakten fløy opp mot 3 %. Finanssektoren i Eurosonen slo MSCI World Index til tross for at Monte Paschi di Siena i Italia og Banco Popular i Spania begge kollapset.[i]
Markeder er effektive. De priser inn all allment kjent informasjon lenge før de fleste mennesker er i stand til å tenke gjennom alt og danne seg et rasjonelt bilde av fremtiden. Når markeder stiger til tross for en generelt utbredt frykt, betyr det ikke at de tar feil. Snarere tror vi det er en sterk indikasjon på at markedet har veid alle mulige utfall opp mot hverandre, og kommet frem til at det mest sannsynlige resultatet er at det går bedre enn de fleste frykter. Derfor har aksjemarkedene en lang, lang historie med å stige i et miljø preget av konflikter, naturkatastrofer, terrorangrep og andre skremmende eller kjedelige hendelser.
Husk dette i 2018. De fleste medieselskapene er allerede i gang med å snekre sammen den obligatoriske listen over ting som kan få markedene til å rase i år. Blant høydepunktene: Fed strammer inn, stigende inflasjon, bitcoin-krasj, midtveisvalgene i USA, Nord-Korea (igjen), høye kurser (igjen), proteksjonisme (igjen) og en sterk dollar som straffer de fremvoksende økonomiene. Ingen av disse redslene er nye. Vi har allerede sett markedene overvinne dem – og noen av dem mer enn én gang i løpet av dette bullmarkedet. Sannsynligheten er ikke noe større for at de vil gi reelle problemer denne gangen. Ingen av dem kommer tilstrekkelig overraskende, har tilstrekkelig omfang eller reell negativ innvirkning.
Falske alarmer har imidlertid en god side: De driver markedene opp. Spesielt viser de at markedene ikke er ferdige med å klatre over den meget omtalte «veggen av bekymringer» som henger over ethvert bullmarked. Så lenge bekymringene er der, viser det at det fortsatt er en del skepsis i markedet som avholder investorene fra å bli euforiske. Når toppen endelig kommer, har folk vanligvis sluttet å bekymre seg – alt er bare vakkert, og ingenting kan stanse festen. Den tankegangen er ikke her ennå, og derfor tror vi at bullmarkedet vil kunne fortsette videre.
