Hvordan skal vi tolke medienes markedsmetaforer?

Markedene. Finanspressen beskriver dem ofte som om de er personer. Noen ganger frykter markedene forskjellige ting. Andre ganger jubler de. Ekspertene hevder også at markedene kan ignorere og undervurdere risikoer. Noen ganger kan de visstnok være selvtilfredse. Andre ganger leser vi at de simpelthen er effektive. Hva er meningen bak denne sjargongen? Og nøyaktig hva er et marked i den forstand media bruker ordet? Her er en kortforklaring som kan hjelpe deg med å forstå medieomtalene av aksjemarkedet.

Å snakke om markedet som om det var en person er et litterært virkemiddel kalt en metafor. Noen lesere tenker kanskje at det teknisk sett henviser til en aksjebørs, slik som Deutsche Boerse eller OMX-børsene i Europa. Andre tror kanskje at det referer til en aksjemarkedsindeks, en samling aksjer, slik som Frankrikes CAC 40, Storbritannias FTSE 100, Italias FTSE MIB eller Tysklands DAX. Begge to er gode definisjoner, men vi synes ikke de er særlig nyttige når man prøver å tolke markedsanalyser som skriver om markedet i generell forstand. I denne konteksten tenker vi at det gir mest mening å definere markedet som de kollektive handlingene til alle investorer, overalt.

La oss gjenta noen typiske sitater fra media sett i lys av denne definisjonen. Noen ganger når aksjekursen faller etter en politisk utvikling, vil media skrive at utviklingen gjorde markedet engstelig. Som et anorganisk vesen, kan ikke et marked bokstavelig talt være engstelig, da det ikke er bevisst, og mangler følelser. Men den gjennomsnittlige investor som kjøper og selger på det markedet kan bli nervøs. På samme måte kan ikke et ikke-følende, ikke-levende marked bokstavelig talt juble når det legges ut positive driftsresultater eller økonomiske tall. Men investorene, samlet sett, kan juble, frykte eller ha alle andre følelser du leser om i media.

Vi tenker at denne definisjonen kan hjelpe leserne med å forstå uttrykk som selvtilfredshet. Hvis det kommer dårlige nyheter men aksjekursene ikke går ned, ser vi ofte at media argumenterer for at markedet ignorerer risikoene for øyeblikket, og sannsynligvis vil gå ned senere for å være oppdatert med virkeligheten. Det disse overskriftene betyr er at investorene selv visstnok undervurderer hvor dårlig det kan gå. I juli, da aksjemarkedet gikk bra til tross for president Trumps siste trusler om handelskrig, så vi overskrifter som advarte om at markedene ikke brydde seg om risikoen for en handelskrig. Vi tror at de egentlig mente at investorene ikke var så redde som journalistene og ekspertene trodde de var, kanskje fordi de ikke regnet inn de potensielle negative følgene av nye tariffer, og undervurderte den derav følgende negative effekten.

Å oversette medias kjappe slagord til det de egentlig betyr er en nyttig måte å begynne å vurdere hvorvidt de har rett eller ikke på. Forrige avsnitts tariffeksempel, «brydde seg ikke om risikoen for handelskrig», er en hard påstand å vurdere siden den ikke er konkret. Hvordan man definerer det er en smakssak. Men det er mye enklere å vurdere om investorene, totalt sett og i snitt, undervurderer de potensielle negative følgene fordi de har beregnet feil. Det vi erfarer er at investorenes beregninger og anslag normalt kommer fra medieomtalene de leser om økonomiske begivenheter. Da president Trump truet med en ny runde med tollavgifter mot Kina tidlig i juli, beskrev mange mediekanaler forslaget som 200 milliarder dollar i tollavgifter. Men, ifølge kunngjøringen fra Trump-administrasjonen, var det snakk om 10 % toll på kinesiske importvarer verdt 200 milliarder dollar. 10 % toll på importvarer verdt 200 milliarder dollar er teknisk sett bare 20 milliarder dollar i tollavgifter (10 % × 200 milliarder dollar = 20 milliarder dollar). Hvis investorene skulle ta alt media skriver bokstavelig, ville de trolig anta at tollen ville ta 200 milliarder dollar fra kinesisk eksport eller bruttonasjonalprodukt (BNP, en statlig måling av årlig økonomisk ytelse), noe vi mener ville være en overvurdering. Hvis de leser de faktiske forslagene og regnet det ut selv, ville de trolig komme frem til et resultat på 20 milliarder dollar , som for oss virker som et rimelig anslag. Derfor, basert på tilgjengelig informasjon og medieomtaler, mener vi det er trygt å si at investorer ikke er selvtilfredse, samlet sett.

Dette fører oss til markedenes siste store menneskelige egenskap, nemlig deres effektivitet. Tanken om at markedet er effektivt er vanlig i finansteori og i finanspressen, og etter vårt syn er det en viktig grunn til hvorfor globale aksjer ikke har respondert mer negativt til den siste runden med tolldiskusjoner. Ifølge finansteori vil effektive markeder prise inn all informasjon som ligger ute. Det betyr at de siste nyhetene gjenspeiles raskt i aksjekursene. Det kjøpes og selges millioner av aksjer globalt hver dag.[i] Aksjemarkedet fungerer kort og godt som en gigantisk auksjon, med kjøpere som presser prisene opp og ned. På en arena med millioner av mennesker som kjøper og selger, og i en alder hvor nyheter spres umiddelbart takket være internett, kabel-tv og andre moderne mediefenomener, er det logisk (og etter vårt syn, presist) å anta at en overvekt av investorene har regnet inn de siste nyhetene når de bestemmer seg for å kjøpe eller selge til en gitt pris. Kanskje hørte kjøperne alle de negative ryktene og bekymringene, regnet på det, og kom frem til at negativiteten er overdrevet, og endte opp med å kjøpe. Kanskje kjøpte de fra de som hørte alle ryktene og bekymringene, bestemte seg for at dårlige tider er i vente, og solgte. Slike og andre lignende transaksjoner, ganget opp og i mente, er hvordan markedene priser inn (også kjent som rabatt) allment kjent informasjon.

Vi tror at markedene effektivt håndterer alle typer kjent informasjon, inkludert nyheter, økonomiske rapporter, driftsresultater, rykter, politiske meninger, felles bekymringer og vidstrakt entusiasme. Så når noen overskrifter beskriver aksjenes nylige robusthet som selvtilfredshet, ser vi det mer som effektivitet. Investorene samlet sett innser at en reell handelskrig som vil true den globale økonomien er svært usannsynlig. På samme vis, da britiske og europeiske aksjer steg i månedene etter brexit-avstemningen i juni 2016, tror vi at investorene samlet sett innså at brexit var en sak som ville pågå over lang tid, og ikke umiddelbart ville ha innvirkning på driftsresultatene på noen side av den engelske kanal. Dette er enda et eksempel på markedseffektivitet.

Så neste gang du leser en artikkel hvor markedet blir beskrevet med menneskelige egenskaper, anbefaler vi at du oversetter litt, og bytter ut «markedet» med «alle investorene i verden». Vi tror at dette vil gjøre det lettere å foreta vurderinger. 

Fisher Investments Norden er handelsnavnet som brukes av Fisher Investments Europe Limited i Norge. Fisher Investments Europe Limited er autorisert og regulert av Storbritannias Financial Conduct Authority (FCA-nummer 191609), og er registrert i England (selskapsnummer 3850593). Fisher Investments Europe Limited har sitt hovedkontor på: 2nd Floor, 6-10 Whitfield Street, London, W1T 2RE, Storbritannia.

Fisher Investments Europe Limited setter ut porteføljeforvaltningen til sitt moderselskap, Fisher Asset Management, LLC. Fisher Asset Management, LLC driver virksomhet under navnet Fisher Investments, som er etablert i USA og under tilsyn av USAs Securities and Exchange Commission. Investeringer i aksjemarkedene innebærer risiko for tap, og det finnes ingen garanti for at man får tilbake hele eller deler av den investerte kapitalen. Historisk utvikling er ingen garanti eller pålitelig indikator for fremtidige resultater. Verdien av investeringer og inntjeningen fra disse vil svinge i takt med de globale aksjemarkedene og de internasjonale valutakursene.


[i] Kilde: FactSet, per 7.18.2018. Basert på handelsvolumtall for New York-børsen, NASDAQ, Frankfurt-børsen og London-børsen.