Kort om innkjøpssjefsindekser

Hver måned svarer tusenvis av bedrifter over hele verden på en undersøkelse fra IHS Markit[i], som forsøker å måle hvorvidt den økonomiske aktiviteten vokser eller krymper. Disse undersøkelsene danner grunnlaget for en økonomisk indikator kjent som innkjøpssjefsindeksen, eller PMI (Purchasing Managers’ Index). Etter vårt syn er innkjøpssjefsindeksene en praktisk men ofte misforstått økonomisk indikator. Vi håper at følgende gjennomgang vil gi deg verktøyet du trenger for å kunne analysere mediadekningen av innkjøpssjefsindeksene og forstå hvordan de kan knyttes til økonomien og aksjemarkedet.

I undersøkelsene blir bedriftene spurt om de opplever økt eller avtagende økonomisk vekst med hensyn til en rekke ulike måleparametere.[ii] Leverandøren av undersøkelsen samler svarene og skaper en indeks som angir hvor mange bedrifter som rapporterte økonomisk vekst for en gitt måned (både totalt sett og med hensyn til ulike parametere).[iii] De ulike kategoriene for innkjøpssjefsindeksen varierer fra sektor til sektor, men de inkluderer normalt produksjon (hvor mye en bedrift produserte den måneden), ordreinngang (bestillinger av varer og tjenester som skal leveres), ordrebeholdning (beholdning av ueffektuerte ordrer), innsatsvarepriser (priser på komponenter, arbeidskraft, strøm og lignende), og sysselsetting.[iv] Alt i alt kan man si at et indekstall over 50 tyder på vekst og indekstall under 50 tyder på en nedbremsing.

Vår gjennomgang av finansmedia indikerer at innkjøpssjefsindeksene ofte presenteres som om de nøyaktig gjenspeiler de rådende forholdene i markedet eller fremtidig vekst. Om innkjøpssjefsindeksen faller fra 54,0 til 53,5 beskrives dette vanligvis som et tegn på at veksten er i ferd med å avta, mens en indeksøkning fremstilles som en opptur. Verken det ene eller det andre er nødvendigvis korrekt, mener vi. For å rydde opp litt i dette har vi laget et gjennomgang punkt for punkt av det vi mener innkjøpssjefsindeksen viser, og ikke viser.

Først og fremst tenker vi at indeksen gir et glimt av de rådende forholdene i markedet. Vokser de fleste bedriftene, slik som indekstall over 50 tilsier? Etter vårt syn viser dette at økonomien bare putrer og går. Er de fleste i ferd med å bremse ned, hvorpå indeksen blir dratt ned under 50? Vi tolker dette som et signal på at økonomien er inne i en vanskelig periode.

Blant innkjøpssjefsindeksenes forskjellige måleparametere mener vi at ordreinngangen er den viktigste. Siden dagens ordre er morgendagens produksjon, gir denne målingen et hint om fremtidens produksjon. Derfor er det en nyttig fremtidsrettet økonomisk indikator, etter vårt syn. Sammen med mediedekningen kan innkjøpssjefsindeksene også kaste lys på stemningen blant investorene. Hvis undersøkelsen peker mot en bred vekst men medias reaksjon er dempet, kan dette bety at de økonomiske grunnprinsippene er sterkere enn mange tror, noe som er en positiv faktor for aksjene, etter vårt syn.

Vi mener at å vite hva indeksene ikke viser, og hvordan media ofte mistolker dem, er like viktig å vite for investorene. For det første er ikke innkjøpssjefsindeksene en perfekt måling av økonomisk aktivitet eller vekst, etter vårt syn. De måler bredden av vekst, hvilken prosentandel av bedriftene som har svart som rapporterer vekst, men ikke omfanget (hvor stor veksten er). Vi mener at dette kan hjelpe til med å forklare hvorfor produksjonen av varer og tjenester for en gitt måned skiller seg fra undersøkelsens resultater. Hvis antallet bedrifter som rapporterer vekst synker fra 54,0 % til 53,5 % en gitt måned, men de 53,5 % av bedriftene vokser raskere, er det ikke sikkert at veksten avtar totalt sett. På samme måte kan en oppgang på indeksen tyde på en generell vekst, men ikke nødvendigvis raskere vekst.

Vi ser ofte artikler som overdriver viktigheten av innkjøpssjefsindeksene, spesielt for produksjonsindustrien, og gjerne når investorer er bekymret for en «ubalanse i økonomien» eller «avtagende produksjon». Men de fleste av verdens større økonomier er basert på salg av tjenester. Vi ser ikke noe galt i dette. Se for eksempel på USAs «produksjonsnedgang» sent i 2015–tidlig i 2016: USAs innkjøpssjefsindeks for produksjonsindustrien var under 50, altså krympende, fra oktober 2015–februar 2016.[v] Men dette var i all hovedsak takket være problemer i energisektoren, etter vårt syn. Oljeboring og gruvedrift faller ikke under ISMs produksjonsindeks, men innkjøpssjefsindeksen for produksjon inneholder blant annet petroleums- og kullprodukter, som omfatter flere oljeraffinerier. Oljebransjen ble rammet av overproduksjon denne perioden, noe som dro indeksen ned under 50, men den store resesjonen som mange forventet kom aldri.

På lignende vis støter vi ofte borti overskrifter i engelsk presse som klager på landets «ubalanserte» økonomi, spesielt når veksten innen tjenester øker mer enn produksjonen, eller når innkjøpssjefsindeksen for tjenester overstiger indeksen for produksjon. På tross av dette har ikke negative tall fra Storbritannias industriproduksjon de siste årene bidratt til noen resesjon.[vi]

I dag er innkjøpssjefsindeksene for både tjenester og produksjon ekspansive, inkludert den fremtidsrettede målingen av bedriftenes ordreinngang.[vii] Dette, sammen med en fortsatt lunken stemning, spesielt i Europa, tyder på at oppgangen ikke er helt over ennå, mener vi.

Fisher Investments Norden er handelsnavnet som brukes av Fisher Investments Luxembourg, Sàrl i Norge («Fisher Investments Norden»).

Fisher Investments Luxembourg, Sàrl er et privat selskap med begrenset ansvar som er registrert i Luxembourg (firmanummer: B228486), er under tilsyn av Commission de Surveillance du Secteur Financier («CSSF»), og har registrert adresse: K2 Building, Forte 1, 2a rue Albert Borschette, Third Floor L-1246 Luxembourg.

[i] Andre institusjoner, slik som Institute for Supply Management (ISM) i USA og Kinas statistiske sentralbyrå gjennomfører også disse undersøkelsene, men vi fokuserer for enkelhets skyld på IHS Markit fordi deres undersøkelser omfatter Europa.

[ii] Ibid.

[iii] Ibid.

[iv] Ibid.

[v] Kilde: FactSet, per 26.11.2018.

[vi] Kilde: Office for National Statistics, per 26.11.2018.

[vii] Kilde: IHS Markit, per 26.11.2018.