Markedene kan bli drevet av politikk, men ikke slik de fleste tror

Ansvarsfraskrivelse: Våre politiske kommentarer er partipolitisk uavhengige. Vi tror at politiske preferanser er en farlig investeringsfeil. Vi foretrekker ikke noe parti, og vurderer utelukkende den politiske utviklingen ut fra dens potensielle virkning på markedet.

Snakker man om politikk, er det lett å treffe et ømt punkt. Bland politikk med penger, og så kan du virkelig få oppmerksomhet. Etter vårt syn overdriver finanspressen ofte det politiske spillet ved å dekke personer, uttalelser og begivenheter som om de var avgjørende for markedene. De omtaler politikere som slenger rundt med enorme tall, som overdriver gjeld, overskudd, forbruk, låneopptak og gode ideer, og gir dermed investorenes grunn til frykt. Markedene påvirkes nok av politikken, men ikke på den parti- og personorienterte måten som vi ofte ser kommentatorene og investorene beskjeftige seg med. Snarere tror vi at det som er viktig, er politikernes evne til å gjennomføre endringer, eller heller deres manglende evne til å gjøre det.

Når vi studerer media, og i vårt arbeid med investorer, har vi merket oss at de fleste vurderer politikk og politikkens virkninger på markedene med partipolitiske briller. Investorene henger seg opp i personer, og imponeres av deres oratoriske ferdigheter eller en unik stil som kan gjøre at en spesiell politiker later til å være det beste valget. Mange tror at visse politiske partier, ideologier eller politikker i seg selv er gode eller dårlige for markedene. De tror på ideen om at ett parti er bedriftsvennlig, mens et annet er det motsatte. Det man da glemmer, er at politikere er selgere. De spiller på følelser, og selger visse syn eller agendaer for å fremme sine egne politiske karrierer. Plattformen deres er ikke nødvendigvis det de vil gjøre, men det de tror vil gi dem størst uttelling på meningsmålingene. Mange, og også svært kjente politikere, har endret standpunkt fullstendig over tid. Fra innstrammingsfiendtlige greske politikere som plutselig går god for kutt og privatiseringer, til amerikanske presidenter som bryter sine skatteløfter. Historien er full av eksempler på at ord ikke alltid fører til handling.

Vi tror ikke at markedene er personfokuserte, og vi tror heller ikke at de har noen dokumenterbar preferanse for noe politisk parti eller en spesiell ideologi. Det finnes ikke noe slikt som en politisk leder eller regjering som i seg selv er markedsvennlig. Regjeringer fra begge sider av det politiske spekteret er like godt i stand til å iverksette politikker som markedene liker eller misliker. Tradisjonelt tror investorene vanligvis at partier på høyresiden (eller sentrum-høyre) er markedsvennlige, mens de ikke er det på venstresiden (eller sentrum-venstre). Det blir imidlertid stadig vanskeligere å sette slike merkelapper, i og med at den globale populismen egentlig ikke passer til noen av dem. La oss for eksempel se litt nærmere på USA, som har en lang historikk for aksjemarkedets avkastning . Slik vi ser det, tror de fleste investorene at det republikanske partiet er gunstigere for aksjemarkedet enn demokratene. Likevel er det slik at USAs S&P 500 i gjennomsnitt har gitt en avkastning på 14,8 % i årene med en demokratisk president, mot 8,8 % når presidenten er republikaner.[i] Vi hevder ikke at demokratene reelt er bedre for aksjemarkedene. Vi tror snarere at det betyr at standardoppfatningen om et antatt næringslivsvennlig parti ikke er der. I Europa og verden har begge sider sittet ved roret under kraftige bullmarkeder og skrekkelige bearmarkeder. Det finnes ingen måte å fastslå at det ene eller det andre partiet er bedre for markedene. Dessuten finnes det ingen dokumentasjon av alternativet, da vi har ikke noen kontrollgruppe. Derfor kan man ikke vite sikkert hva som ville ha skjedd med markedet hvis opposisjonspartiet hadde sittet ved makten. I vesten driver privat sektor den økonomiske aktiviteten, og selskapene kan være svært tilpasningsdyktige og robuste. Noen ganger er det vanskelig å vite om myndighetenes tiltak styrker eller svekker økonomien, det gjelder også de tiltakene som er ment for å stimulere. Dessuten er det ikke mange større land som har ett-partiregjeringer. Selv om man kunne finne ut virkningen av en politikk på en ryddig måte, så er det ikke nødvendigvis sikkert hvem som skal roses eller klandres for markedenes reaksjon.

Selv om partier eller personer ikke er det viktigste for markedene, betyr ikke dette at de er uten betydning. I den utviklede verden er den lovgivningsmessige risikoen viktigst. Hvor sannsynlig er det at en regjering, uavhengig av parti, får vedtatt noe som potensielt griper inn i eiendomsretten, og som dermed kan svekke risikoviljen og skade markedene? Fordi radikal lovgivning kan øke markedets risikoaversjon, mener vi at politisk handlingslammelse, når politikerne generelt er uenige og ikke får vedtatt nye lover, typisk er en gunstig tilstand. Det reduserer sannsynligheten for at ekstreme lover blir vedtatt.

Noen ganger betyr handlingslammelse at opposisjonen hele tiden blokkerer regjeringens politikk. Når en regjering har et knapt flertall, eller er en mindretallsregjering, kan det være krevende å få gjennom viktige lover. Men handlingslammelse kan også skyldes intern strid i et parti eller kjekling mellom koalisjonspartnere. Mange partier har mer frittstående medlemmer som kanskje ikke følger ledelsen i tykt og tynt. Koalisjoner er ofte fornuftsekteskap med begrenset ideologisk overlapping. Dette er oppskriften på hvordan nye lover blir hindret. Enkelte argumenterer for at handlingslammelse hindrer nødvendige reformer, og i noen land er det riktig. Vår erfaring viser imidlertid at reformer som ikke skaper vinnere og tapere er sjeldne. I mer konkurransepregede økonomier, slik utviklede økonomier er, er behovet for reformer normalt ikke så stort. Den lave lovgivningsmessige risikoen reduserer usikkerheten, og dette er gunstig for aksjemarkedene. De trenger ikke å bry seg med sannsynligheten for radikale endringer, og dermed får investorene én ting mindre å bekymre seg for. Den utvannede lovgivningen som man typisk greier å få vedtatt, er svært forskjellig fra de første forslagene.

Når vi vurderer politikk, tror vi at vi må se lengre enn politiske preferanser, og heller se på en regjerings forventede effekt på eiendomsrett, investeringer og kapitalmarkedenes sunne virkemåte. Markedene beveger seg mest på grunn av spriket mellom forventninger og virkeligheten. Dersom en reform tilfører undervurdert risiko, vil aksjemarkedene kunne møte motgang. Hvis virkningen av ny politikk derimot er mindre enn fryktet, kan lettelsen bli positiv for aksjemarkedene. Tilsvarende er det slik at om resultatene virker gunstigere enn mediedekningen antyder, vil også dette kunne gi markedene et løft. Til syvende og sist mener vi ikke at det er de politiske partiene eller de enkelte politikerne som virkelig betyr noe. Det er hva de får gjort som betyr mest, og hvordan dette ser ut sammenlignet med forventningene.

Fisher Investments Norden er handelsnavnet som brukes av Fisher Investments Europe Limited i Norge. Fisher Investments Europe Limited er autorisert og regulert av Storbritannias Financial Conduct Authority (FCA-nummer 191609), og er registrert i England (selskapsnummer 3850593). Fisher Investments Europe Limited har sitt hovedkontor på: 2nd Floor, 6-10 Whitfield Street, London, W1T 2RE, Storbritannia.

Fisher Investments Europe Limited setter ut porteføljeforvaltningen til sitt moderselskap, Fisher Asset Management, LLC. Fisher Asset Management, LLC driver virksomhet under navnet Fisher Investments, som er etablert i USA og under tilsyn av USAs Securities and Exchange Commission. Investeringer i aksjemarkedene innebærer risiko for tap, og det finnes ingen garanti for at man får tilbake hele eller deler av den investerte kapitalen. Historisk utvikling er ingen garanti eller pålitelig indikator for fremtidige resultater. Verdien av investeringer og inntjeningen fra disse vil svinge i takt med de globale aksjemarkedene og de internasjonale valutakursene.



[i] Kilde: Global Financial Data, Inc., per 17.1.2018. S&P 500s gjennomsnittlige årsavkastning under demokratiske og republikanske presidenter målt i USD, 1926–2017. Valutasvingninger mellom dollar og euro kan gi høyere eller lavere avkastning på investeringene.