Den globale politikken sto overfor endringer i høst, først med den tyske forbundskansleren Angela Merkels kunngjøring om at dette ble hennes siste periode, og så med ryktene om at den tidligere britiske statsministeren David Cameron ønsker å returnere til storpolitikken. Merkels planlagte avgang er ikke før i 2021, og ryktene rundt Cameron kan vise seg å være grunnløse, men vi tror at dette er et godt tidspunkt for å minne investorer på hva vi mener er det viktigste når det gjelder forholdet mellom aksjemarkedene og politikken: På godt og ondt har én enkelt politiker normalt lite eller ingen påvirkning på aksjekursene.
Statsoverhoder, regjeringssjefer, opposisjonsledere og fremtredende ministere legger beslag på de fleste overskriftene. Det de sier vektlegges tungt, og de setter ofte den politiske tonen. Alt dette kan til tider påvirke stemningen blant investorene, og føre til svingninger på kort sikt. Ord og tone er derimot ikke noe materielt. Det som til syvende og sist betyr mest for økonomier og bedriftsoverskudd, etter vårt syn, er ny (eller en mangel på ny) politikk. Lover og retningslinjer, ikke store ord og politisk tone, er det som påvirker de driverne vi tror aksjemarkedene bryr seg mest om.
Da Merkel kunngjorde sin avgang, la vi merke til mange overskrifter i finansmediene som spekulerte i hvordan politikken i EU og i Tyskland ville forandre seg når hun ikke lenger skulle sitte ved roret. Etter vårt syn blir dette å overvurdere viktigheten til en enkeltperson. I Tyskland leder Merkel en relativt oppstykket koalisjon som består av hennes eget parti (Tysklands kristendemokratiske union, CDU), søsterpartiet CSU, og det sosialdemokratiske partiet SPD. Ikke bare har SPDs politiske preferanser veldig liten overlapp med sine koalisjonspartnere, men CDU og CSU har i tillegg hatt flere offentlige konflikter i det siste. Resultatet så langt har vært at svært lite ny politikk har blitt vedtatt. Merkel, til tross for å være en sentral politisk skikkelse, har manglet politisk kapital til å få gjennom større reformer de siste årene, helt siden hennes håndtering av flyktningkrisen i 2015 gjorde at hun mistet popularitet blant de andre politikerne. Med andre ord har kombinasjonen av Forbundsdagens handlingslammelse og de politiske institusjonene, som legger lite makt i hendene på den utøvende myndighet, hatt mye mer innflytelse på politikken enn Merkel.
Etter vårt syn fungerer det på samme måte på verdensbasis, innad i organer slik som EU. Selv om verden noen ganger så på Merkel som blokkens de facto politiske leder, var hun i realiteten alt annet enn det. Alle beslutninger krever enighet blant medlemslandene, og mange EU-lover krever parlamentarisk godkjennelse av alle medlemslandene. Dette begrenser også innflytelsen til enkeltpolitikere. Vi har sett at noen medieobservatører argumenterer for at uenighetene mellom populistledere og de tradisjonelt liberale pragmatikerne kan forverre seg uten en sterk leder slik som Merkel i rommet, men vi har problemer med å se hvordan hennes tilstedeværelse har forhindret slike splittelser så langt. EU-ledere befinner seg ofte i munnhuggeri, og har holdt på slik i årevis. Gjennom eurosonens gjeldskrise, da vi analyserte EU-kommisjonens mange politiske kunngjøringer, la vi merke til at de for det meste handlet om å skyve problemene foran seg. De endret veldig lite men lovet å ta hånd om problemene senere. Disse problemene, som inkluderer hvorvidt eurosonen skal gå mot å bli en fiskal union, er fortsatt ikke løst i dag. Med eller uten Merkel, vi tror ikke det har mye å si i overskuelig fremtid.
Ledere kan være ansiktet til en regjering utad, men det som betyr mer er den institusjonelle strukturen. Eller, med andre ord, hvor enkelt det er å få gjennom ny politikk, og hvor sterk og uavhengig er de ikke-utøvende myndighetene, slik som domstolene og sentralbanken? Har det nasjonale parlamentet ett eller to kammer, og hvor enkelt er det for et enkeltparti å oppnå et stort flertall i et av organene? Har finansforvaltningen eller statsministeren stor påvirkningskraft på sentralbankens politikk, eller er banken autonom? Har domstolene høy nok status og uavhengighet til å stanse grunnlovsstridige nye lover, selv om de har høy popularitet i politikken? Svarene på disse spørsmålene forteller i hvilken grad maktfordelingsprinsippet er gjeldende innad i regjeringen. Alt i alt og i gjennomsnitt tror vi at markedene stort sett foretrekker en bred fordeling av makten, siden dette gir et vern mot radikal eller hurtig skiftende politikk.
Tyskland har mange vekter og motvekter, samt en sterk konstitusjonell domstol. Pengepolitikken kommer fra ESB, som begrenser politikernes innflytelse på politikken. Lover må gå gjennom begge husene i parlamentet, og begge har lovgivere fra flere partier, noe som gjør det vanskelig for en enkelt fraksjon å skaffe seg altfor stor innflytelse. Etter vårt syn peker alle disse faktorene på at det vil bli relativt stabilt etter at Merkel går av.
Samtidig tror vi ikke at noe av dette burde være grunnlag for en markedsprognose på nåværende tidspunkt. Merkels avgang er fortsatt rundt tre år unna, og vår analyse antyder at aksjekursene ikke påvirkes i særlig grad av så fjerne hendelser. Vi tror heller at det viktigste å bite seg merke i av alt dette er at Merkels avgang ikke automatisk representerer et politisk jordskjelv som vil kunne føre til en radikal kursendring for økonomisk politikk i Tyskland og EU og for aksjemarkedsdriverne. Etter vårt syn er det andre politiske faktorer som har mye større betydning.
Fisher Investments Norden er handelsnavnet som brukes av Fisher Investments Luxembourg, Sàrl i Norge («Fisher Investments Norden»).
Fisher Investments Luxembourg, Sàrl er et privat selskap med begrenset ansvar som er registrert i Luxembourg (firmanummer: B228486), er under tilsyn av Commission de Surveillance du Secteur Financier («CSSF»), og har registrert adresse: K2 Building, Forte 1, 2a rue Albert Borschette, Third Floor L-1246 Luxembourg.
