Veksten i eurosonen putrer og går

Vi har sett at noen mediekommentatorer argumenterer for at den dårlige veksten i eurosonen i Q3 peker mot en ny resesjon, men vi mener at de har trukket en forhastet slutning. Vi mener at mye av argumentasjonen vi har lest overvurderer motvindene. Spesielt med tanke på at de underliggende økonomiske grunnprinsippene peker mot at økonomien i eurosonen står støtt, etter vårt syn.

Det stemmer at veksten i eurosonen har avtatt. Bruttonasjonalproduktet for Q3 i eurosonen (BNP, en statlig måling av all økonomisk aktivitet) steg med 0,7 % annualisert, den dårligste veksten siden resesjonen tok slutt for nesten seks år siden.[i] (Figur 1) Mange fokuserte på at Tysklands BNP gikk ned med 0,8 % annualisert i Q3, noe vi mener er en engangsforeteelse som trolig bunner i de nye utslippsreglene for EU, som hindret bilproduksjonen, og at Italias årlige vekst gikk ned til 0,1 %.[ii] Men ikke alle land går like dårlig. Frankrikes BNP i Q3 vokste med 1,7 % sammenlignet med 0,7 % i Q2. Spanias vekst gikk opp til 2,4 % fra 2,3 %, og Østerrike økte fra 1,1 % til 1,7 %.[iii] Q3 er nå lagt bak oss, men innkjøpssjefsindeksene (PMI) sank til sitt laveste nivå på to år i oktober. IHS Markits sammensatte PMI i eurosonen for oktober (som kombinerer indeksene for produksjons- og servicesektorene) sank til 53,1 fra 54,1 i september.[iv] Tall over 50 peker mot fortsatt oppgang, men de synkende tallene viser at færre bedrifter rapporterte vekst.

Figur 1: BNP-veksten har avtatt

En svakere vekst betyr ikke nødvendigvis at en resesjon er på vei. Som Figur 1 viser har veksten i eurosonen gått både opp og ned siden oppgangen begynte i 2013. I Q2 2016 gikk BNP ned fra 2,8 % til 1,1 % vekst. Men det var ikke noe forvarsel på lavkonjunkturer. I stedet gikk BNP opp igjen i Q3. Lavkonjunkturene i 2014 og 2015 viste seg å være kortvarige også, til tross for de mange advarslene man kunne lese om i media. Etter vårt syn er det feil å tenke at markedene beveger seg som om de fulgte de fysiske lovene. Kvartalstallene kan nemlig være ganske ulogiske.

Mange er i dag bekymret for en global handelskrig, budsjettkrangel i Italia og brexit. Alle disse bekymringene kan legge en demper på stemningen og veksten, men vi vil ikke overvurdere effekten av dem. Handelstollene per i dag utgjør bare en liten del av den globale økonomien, under 0,3 % av globalt BNP, og det er ikke nok til å spore av oppgangen, mener vi.[v] Italias politiske usikkerhet kan ha en midlertidig negativ effekt på veksten, men når bedriftseierne får litt mer klarhet på ting tenker vi at handelen fortsetter som vanlig. Det samme burde skje, etter vårt syn, når investorene får mer klarhet i hva brexit innebærer, slik at de kan ta de forholdsreglene de trenger.

Videre ser vi at fremtidsutsiktene tyder på fortsatt vekst. Avkastningskurven, en representasjon av avkastningen fra obligasjoner fra en utsteder eller utstedertype, sortert fra korteste til lengste løpetid, er positiv og økende. Ifølge Den europeiske sentralbanken (ESB) er den gjennomsnittlige renten på 10-årige statsobligasjoner 1,9 prosentpoeng høyere enn tremånedersrenten.[vi] Over de siste to årene har avkastningskurven i eurosonen steget med rundt 30 rentepunkter (eller 0,3 prosentpoeng).[vii] Vi ser en økning i utlån. Bankene finansierer sine utlån, som stort sett er langsiktige, med kortsiktige lån, så avkastningskurven en god pekepinn på bankenes lønnsomhet. Desto brattere avkastningskurve, desto høyere er bankenes marginer, og de er mer villig til å gi ut lån. I oktober steg eurosonens utlån med 3,3 % år mot år, den høyeste noteringen på nesten 10 år.[viii] (Figur 2) ESBs siste undersøkelse om bankutlån i Q3 peker også mot lavere kredittkrav samt finansinstitusjonenes økte villighet til å gi ut lån.[ix] Et økende behov for og tilgang til lån blant bedrifter og privatkunder burde fortsette å drive den økonomiske veksten.

Figur 2: Utlånsveksten har økt

Mange i finansmedia hevder at eurosonens økonomiske nedbremsing betyr at en resesjon er like rundt hjørnet, men vi mener at et slikt syn ignorerer mange formildende faktorer, noe som tyder på at stemningen ikke stemmer overens med virkeligheten. Eurosonens økonomiske fundament er mer solid enn de fleste tror, etter vårt syn. Basert på vår forskning og analyse bør disse forutsetningene innebære medvind for markedene i takt med at veksten tiltar og bekymringene forsvinner.

Fisher Investments Norden er handelsnavnet som brukes av Fisher Investments Europe Limited i Norge. Fisher Investments Europe Limited er autorisert og regulert av Storbritannias Financial Conduct Authority (FCA-nummer 191609), og er registrert i England (selskapsnummer 3850593). Fisher Investments Europe Limited har sitt hovedkontor på: 2nd Floor, 6-10 Whitfield Street, London, W1T 2RE, Storbritannia.

Fisher Investments Europe Limited setter ut porteføljeforvaltningen til sitt moderselskap, Fisher Asset Management, LLC. Fisher Asset Management, LLC driver virksomhet under navnet Fisher Investments, som er etablert i USA og under tilsyn av USAs Securities and Exchange Commission.

Investeringer i aksjemarkedene innebærer risiko for tap, og det finnes ingen garanti for at man får tilbake hele eller deler av den investerte kapitalen. Historisk utvikling er ingen garanti eller pålitelig indikator for fremtidige resultater. Verdien av investeringer og inntjeningen fra disse vil svinge i takt med de globale aksjemarkedene og de internasjonale valutakursene.

[i] Kilde: Eurostat, per 16.11.2018. Reelt BNP for eurosonen, Q1 2008–Q3 2018.

[ii] Kilde: Eurostat, per 16.11.2018.

[iii] Ibid.

[iv] Kilde: IHS Markit, per 6.11.2018.

[v] Kilde: IMF, USAs handelsdepartement, Kinas handelsdepartement, American Action Forum, CNN, Politico og Peterson Institute for International Economics, per 2.11.2018. IMFs estimat av globalt BNP (i amerikanske dollar) er 87,5 billioner USD i april 2018.

[vi] Kilde: ESB, per 8.11.2018. ESBs avkastningskurve for «alle obligasjoner» den 7.11.2018.

[vii] Ibid. ESBs avkastningskurve for «alle obligasjoner» den 7.12.2016. ESB annonserte sin første reduksjon i oppkjøpsprogrammet den 12.8.2016.

[viii] Kilde: ESB, per 28.11.2018. Lån i privat sektor er justert (det vil si justert for salg av lån, verdipapirisering og flervaluta konsernkontosystemer), oktober 2018.

[ix] Kilde: ESB, 22.10.2018. «Utlånsundersøkelse for euroområdets banker», Q3 2018.

Investering i finansielle markeder medfører risikoen for tap, og det er ingen garanti for at noe av den investerte kapitalen vil bli tilbakebetalt. Tidligere resultater verken garanterer eller gir pålitelig indikasjon på fremtidige resultater. Verdien av investeringer og inntektene fra dem vil variere i henhold til verdens finansmarkeder og internasjonale valutakurser.