Hvor skal man investere: En grunnleggende forståelse av topp-ned-investeringer


Det kan være en avskrekkende oppgave å finne ut hvor man skal investere. Hva skal du ha som langsiktig investeringsstrategi? Burde du velge et europeisk fond, eller landspesifikke utenlandske aksjer? Hvilke investeringsvalg har du? Dette kan være utfordrende å svare på alt dette, og på mange måter bør det faktisk være vanskelig. Investeringsuniverset er som kjent stort, omfatter hele verden og det finnes et nesten uendelig antall muligheter. Selv om du kun ser på aksjer, er det titusener å velge mellom.[i] Så, hvor er det best å starte beslutningsprosessen for investeringene for å oppnå dine investeringsmål? I denne artikkelen vil vi hjelpe deg med å forstå noen av faktorene du bør vurdere, i tillegg til det grunnleggende om topp-ned-investeringer.

Mål og aktivaallokering

Etter vår mening er aktivaallokeringen det viktigste for å oppnå suksess med investeringer i Europa og i resten av verden. Det vil si blandingen av aksjer, obligasjoner, kontanter og andre verdipapirer i porteføljen.

Men, for å finne ut hvor du skal investere, og hvilke land, regioner og aktivaklasser som er riktig for deg, må du først sette opp noen investeringsmål. For de fleste investorene i Europa, eller egentlig for alle investorene i verden, kan potensielle investeringsmål i korthet gå ut på en av de følgende punktene (eller en kombinasjon av disse):

  • For å opprettholde formuen, og sikre kontantstrømmen: Hvis dette er målet ditt, bør du stille deg disse spørsmålene: Har du vurdert den langsiktige effekten av inflasjon? Hva skjer om du lever lenger enn du hadde forventet? Hva om du får plutselige medisinske behov eller omsorgsbehov, eller andre uforutsette økonomiske belastninger? Kommer «krisefondet» ditt egentlig til å være nyttig i en situasjon med økonomiske vanskeligheter?
  • For å oppnå økonomisk vekst: Vekstorienterte investorer burde tenke langsiktig, og sette sine endelige mål fremfor en eventuell kortsiktig volatilitet i markedet. Det krever disiplin, men historien har vist oss at over tid, vil det å gå etter vekst gi den beste langsiktige avkastningen.
  • Hvis du vil bruke opp alt: Dette er ikke et vanlig mål, men det er heller ikke helt utenkelig. Det krever naturligvis en godt gjennomtenkt strategi. Hvis du ikke beregner tiden riktig, risikerer du å gå tom for penger.
  • For å etterlate deg en arv: Det er et beundringsverdig mål å bygge opp en arv, uansett om den er ment for arvtagere eller en veldedighet, og det kan sikre at formuen din tar seg av andre når du er borte. Men, det krever vekst og forsiktighet.

Tidshorisonten på dine investeringer

Når du skal finne tidshorisonten på dine investeringer (vi definerer dette som hvor lenge du trenger at inntekten fra investeringene dine skal vare), må du huske at du kan, og sannsynligvis vil, leve lenger enn du tror. Medisinske fremskritt i Europa fører til at folk lever lenger enn noen gang før i historien. Hvis du undervurderer tidshorisonten, risikerer du å gå tom for penger. Og husk at hvis pengene dine skal kunne ta seg av andre, må du ikke bare ta med din egen forventede levealder i beregningen, du må også vurdere levealderen til din samboer eller ektefelle, partner, eller andre du forsørger.

Desto lengre tidshorisont du beregner, desto mer sannsynlig er det at du vil trenge en vekstorientert investeringsstrategi, og dette vil trolig bety at du må investere i vekstorienterte aktiva, slik som aksjer. Hvis du har en kortere tidshorisont, og trenger en høyere kontantstrøm, vil du nok ha behov for aktiva med mindre volatilitet, slik som fastrentepapirer, som kan hjelpe deg med å nå kortsiktige mål og gi deg fast inntekt når du trenger det.

Velg en benchmark før du velger verdipapirer

Å vite hvilken type aktiva man bør eie er bare første skritt, for det forteller deg ikke nøyaktig hvor du bør investere. La oss si at du er nødt til å nå dine investeringsmål, slik som mange investorer må. Det første steget vil bli å velge seg en benchmark, siden det å eie aksjer uten noe å sammenligne avkastningen med kan vise seg å bli en meningsløs strategi. Ved å velge deg benchmarks kan du måle risiko og sette forventninger til ytelsen.

Denne prosessen, som omhandler å minimere og kontrollere potensiell risiko er en like stor del av en vellykket investeringsstrategi som det å satse på det høyeste vekstpotensialet. Hvis du velger en hensiktsmessig benchmark, vil du bedre kunne diversifisere på tvers av land og sektorer, noe som vil hjelpe deg med å spre risikoen og få mest mulig ut av de globale mulighetene, noe som forhåpentligvis vil øke sjansene for positiv avkastning. Hvis du er en aktiv investor, har du som mål å oppnå en verdiøkning i porteføljen i forhold til benchmarken du har valgt. Dette gjøres ved å vektlegge eller fjerne seg fra visse komponenter i benchmarken, ved å ha overvekt i de delene du tror vil gjøre det bra, og ha undervekt i det du tror vil prestere dårligere enn forventet.

Unngå konsentrert risiko

Mennesker er konservative av natur. Det er en del av vår biologi. Men, en slik risikoaversjon passer dårlig til å ta kloke investeringsbeslutninger i de forskjellige stadiene av markedssyklusen. For eksempel, hvis du har alle dine verdier i ett enkelt land, slik som Frankrike eller Tyskland, eller i ett geografisk område, slik som eurosonen, eksponerer det porteføljen din for «konsentrasjonsrisiko», som også kan inkludere:

  • Økonomisk risiko: Økonomien går dårlig i landet eller regionen hvor du har alle, eller nesten alle investeringene dine.
  • Miljørisiko: En enkelt miljøhendelse, slik som en naturkatastrofe, orkan, flom eller tsunami kan ha en betydelig umiddelbar effekt, men som oftest er kortvarig.
  • Politisk risiko: Endringer i politisk lederskap, og den påfølgende økonomiske, handels- eller pengepolitikken kan ha en negativ effekt på næringslivet og handelen, og påvirke den langsiktige ytelsen til altfor konsentrerte porteføljer.

Alle tre har evnen til å raskt fjerne all positiv avkastning og utbytte som du kan ha akkumulert over et gitt tidsrom.

Få mest mulig ut av den globale økonomien

På mange måter er diversifisering simpelthen en refleksjon av den globale økonomien vi lever i. Markeder i land rundt i Europa og i verden som du kanskje ikke trodde ville ha noen aktuelle investeringsmuligheter, viser seg stadig frem med imponerende vekst og avkastning. Porteføljen din burde være mottakelig for disse, ellers risikerer du å gå glipp av viktige, globale investeringsmuligheter. Men vurder alltid variablene som kan påvirke volatiliteten. Påvirket for eksempel det franske valget verdipapirfondene? Kommer brexit til å være til hinder for aksjebeholdningen din?

Nye aksjer og nye fond på europeiske og globale markeder må vurderes og utforskes. Hvis du investerer i verdipapirer fra et altfor smalt geografisk område, risikerer du å gå glipp av nye muligheter. 

Invester mer i lovende markeder

For å dra fordel av verdipapirer med god ytelse, må investorer i hovedsak investere i de delene av markedet de tror vil gjøre det best, basert på grundige markedsanalyser. Se på landskapet. Uten historiske data kan dette virke risikabelt, men når du forstår hvordan du skal utforme alternativene, vil du få et bedre bilde av hvor du bør investere.

Så, hva er det som driver aksjekursene? Gjennom enhver finanskrise, fondskollaps og bullmarkeders galskap, har tilbud og etterspørsel alltid vært det som driver aksjekursene. På lang sikt kan tilbudet øke eller skrumpe uendelig mye ved hjelp av en rekke faktorer, inkludert børsintroduksjoner (når et privat selskap har en førstegangsutstedelse av aksjer), emisjoner i annenhåndsmarkeder (når et børsnotert selskap utsteder nye aksjer), gjenkjøp (når et selskap bestemmer seg for å kjøpe tilbake aksjene sine), og fusjoner og oppkjøp. På kort sikt er det etterspørselen som driver prisene. Etterspørsel har tre grunnleggende drivere:

  • Politikken: Et parlament der intet parti har flertall, brexit, fjerningen av en regjering ved militærkupp, er noen av faktorene som kan påvirke investorer til å kjøpe eller selge.
  • Økonomien: Selv om økonomien og aksjemarkedet ikke er det samme, har økonomiske faktorer slik som rentenivå og globale konjunkturforløp evnen til å drive etterspørselen.
  • Stemningen: Investorpsykologi og en manglende evne til å tåle volatilitet er en tydelig driver. Følelsesmessige reaksjoner på nyhetsreportasjer kan forårsake panikk-kjøp og -salg på ethvert tidspunkt, og dette vil så klart påvirke prisene.

Hvis du kan identifisere misforhold mellom de økonomiske grunnprinsippene og investorenes oppfatning, kan du finne måter å slå benchmarken på. Husk at allment kjent informasjon allerede er priset inn i markedene. For å slå markedet, må du besitte informasjon som andre ikke har, eller tolke allment kjent informasjon annerledes enn massene. Din fondsforvalter eller investeringsrådgiver burde holde seg godt informert om det som foregår både på de europeiske og globale markedene.

Invester i mindre lovende markeder

En god investor er også en ydmyk investor. Aksepter alltid at du kan ta feil.

Hvis du kun har investert i de delene av markedet som du mener vil gå best, og dine prognoser viser seg å være feil, kan dette sette en stopper for målene dine. Hvis benchmarken din er eksponert mot andre deler av markedet, og din portefølje holder seg unna disse, risikerer du å gå glipp av muligheten til ekstra avkastning. Velorientert diversifisering vil trolig bli nøkkelen til å oppnå dine økonomiske mål og mål for pensjonisttilværelsen.

Vi hjelper deg med å bestemme hvor du skal investere

Hos Fisher Investments Norden har vi som mål å lære opp investorer ved hjelp av våre investeringsguider og andre tjenester som er utformet for å hjelpe deg med å nå dine personlige økonomiske mål.

Fisher Investments Norden kan hjelpe deg med å komme i gang med investeringsplanleggingen. For mer informasjon, få en av våre guider og regelmessige oppdateringer eller ring oss for å snakke med en av våre rådgivere i dag.

[i] Kilde: FactSet, per 29.6.2018.

Investering i finansielle markeder innebærer risiko for tap, og det finnes ingen garanti for at man får tilbake hele eller deler av den investerte kapitalen. Historisk utvikling er ingen garanti eller pålitelig indikator for fremtidige resultater. Verdien av investeringer og inntjeningen fra disse vil svinge i takt med de globale aksjemarkedene og de internasjonale valutakursene.