Investeringsfilosofi

Fisher Investments har en dynamisk tilnærming til investeringer basert på våre forventninger om markedsutviklingen. Hvis Fisher Investments’ eksperter venter at aksjer i store selskaper vil utvikle seg bedre enn aksjer i små selskaper, vil de store selskapene få større vekt i porteføljen din. Over tid mener vi denne dynamiske tilnærmingen er gunstig for dine langsiktige investeringsmål.

Fisher Investments’ tilnærming drives også av vår investeringsfilosofi. Siden Fisher Investments ble grunnlagt i 1979, har selskapet utviklet en filosofi som styrer investeringsbeslutningene. Filosofien baserer seg på selskapets egne analyser og nesten 40 års erfaring.

Nedenfor er noen av de sentrale bestanddelene av Fisher Investments’ investeringsstrategi og filosofi.

Tommelfingerregler og «kloke» investeringsråd er ofte ikke særlig lure

Ingen har noensinne havnet fremst ved å følge flokken. Vi tror at mange av de gamle visdomsordene som dominerer investorenes tankegang er feil, og at de faktisk kan medvirke til at du ikke når de finansielle målene dine. Likevel er de generelt aksepterte, og mange av dagens investorer og eksperter stiller ikke spørsmål ved dem. Fisher Investments stiller spørsmål ved aksepterte sannheter ved å granske og analysere dem omhyggelig. Analyser trumfer alle generaliseringer om at «det vet vi alle».

Tilbud og etterspørsel avgjør alle priser – også for aksjer og obligasjoner

Som alt annet som handles i en markedsøkonomi, drives aksjekursene av tilbud og etterspørsel. Etterspørselsfaktorer dominerer på kort sikt. De kan svinge av en hvilken som helst årsak – stemningen, politiske faktorer eller de grunnleggende forutsetningene. På lengre sikt er det imidlertid tilbudsfaktorene som dominerer. Økende tilbud, i form av børsintroduksjoner (IPO-er), tilbud i annenhåndsmarkedet og aksje-for-aksje-fusjoner, skaper ofte motvind i markedet. Men tilbudet kan også krympe! Tilbakekjøp av aksjer og kontante fusjoner reduserer tilbudet – hvilket typisk drar markedet opp.

Kapitalfordelingen er kritisk, men likevel gjør alt for mange investorer feil her

Vi tror at kapitalfordelingen – hvor stor andel som skal investeres i aksjer, obligasjoner eller andre verdipapirer – er den viktigste faktoren for porteføljens avkastning, og at kapitalfordelingen bør avhenge av målene dine og tidshorisonten. Likevel har alt for mange feil tilnærming til denne beslutningen, noe som resulterer i porteføljer som ikke er optimale for deres situasjon. Mange investorer vurderer tidshorisonten sin feil – et kjempeproblem. Vi ser også mange investorer som mangler disiplin og har en tendens til å basere kapitalfordelingen på følelser. Dette kan føre til at man jager investeringer eller stiler som er i skuddet i øyeblikket, at man investerer for konservativt eller at man ikke har noen definert prosess som støtter denne avgjørende faktoren.

Konjunkturene kan forutsies, men ikke de kortsiktige svingningene

Selv om vi ikke tror at det er mulig med konsekvent timing på daglige, ukentlige eller månedlige markedsbevegelser, så tror vi at man kan forutsi konjunkturendringer. Ofte drives slike endringer av begivenheter som de aller fleste investorer overser eller tolker feil: manglende forbindelse mellom de grunnleggende forutsetningene og investorenes generelle oppfatning av virkeligheten. Godt prognosearbeid krever at begge deler vurderes. Aksjemarkedene ser fremover, men likevel er følelsene til de fleste investorer tungt påvirket av det som har skjedd den siste tiden. Bullmarkeder pleier å starte under resesjoner – hvor folk er aller mest skremt – mens de slutter med euforiske oppturer.

Ingen investeringskategori er konsekvent overlegen

Ulike verdipapirkategorier gir meravkastning på ulike tidspunkter. For eksempel utvikler aksjene i mindre selskaper seg noen ganger bedre enn storkonsernaksjer (og omvendt), utenlandske og innenlandske aksjer skifter om å ha ledelsen og utbyttebetalende aksjer gjør det noen ganger bedre enn ikke-utbyttebetalende aksjer. Ingen investeringsstil eller verdipapirklasse går bedre enn andre hele tiden – ledelsen skifter uregelmessig. Trender med meravkastning varer typisk et begrenset tidsrom, hvor investorer har muligheter til å tjene penger. Vi oppfatter markedet annerledes enn andre selskaper, som argumenterer at visse selskapsstørrelser, stiler eller verdipapirtyper hele tiden utvikler seg bedre. Dersom dette var sant; ville ikke alle investorer bare strømme til de bedre aksjene, slik at kursene ble drevet høyere opp enn de grunnleggende forutsetningene kunne forsvare?

Global diversifisering er å foretrekke

Finansteoretisk er det slik at riktig konstruerte aksjeindekser vil ha svært like avkastninger på lang sikt. Veien til denne destinasjonen kan imidlertid være ulik: Jo smalere indeksen er, jo mer urolig blir turen, mens en bredere utforming bidrar til å jevne ut reisen. En global tilnærming er mer diversifisert enn investeringer i bare ett land. I tillegg vil en global tilnærming ta hensyn til at utviklingen skifter mellom markedene. Ingen land eller regioner har selskaper som i seg selv er bedre. Ledelsen skifter – ofte. Fisher Investments tror at en global tilnærming øker mulighetene for meravkastning, og kan i tillegg dempe landspesifikk risiko, så som politisk eller lovgivningsmessig risiko.

For å slå aksjeindeksene må du se hva som ligger bak nyhetene

Har du sett hvor raskt markedene beveger seg så snart regnskapene offentliggjøres? Eller når det offentliggjøres en fusjon? Det skjer nesten øyeblikkelig. Markedene er utrolig effektive med hensyn til å prise inn generelt kjent informasjon. Skal man ha en fordel i forhold til markedet, kreves det at man ser verden annerledes og mer korrekt enn resten av flokken. Dersom store finansaviser melder om noe, er nyhetene allerede innregnet i kursene når du får dem – og det samme gjelder for alle andre.

Vi (og du) kan ta feil

Vi tror på å holde følelsene i sjakk og styre risiko. Uansett hvor mange analyser som er gjort, er det mulig å ta feil, og derfor unngår Fisher Investments å inngå for store veddemål med kundenes midler. Hvis en sektor kun utgjør 10 % av referanseindeksen din, ville det å satse 50 % være å ta for stor risiko. Mindre overvekter gjør at du kan opprettholde eksponeringen mot alle sektorer, slik at du reduserer alternativkostnaden hvis markedet skulle overraske.

Å investere i aksjemarkedene innebærer risiko for tap. Det er ingen garanti for at all eller deler av investert kapital vil bli tilbakebetalt. Tidligere avkastning er ingen garanti for fremtidige resultater.